Industrianlegg fra 1800-tallet: Indre Offerdal, Årdal, Sogn og Fjordane

Bygden Indre Offerdalen består av rundt ni gårder, hvorav seks er i drift. Dalen ble bygget i vikingtid, men ble lagt øde under Svartedauden i 1349 og først på 1600-tallet flyttet folk tilbake. Angivelig var tømmeret en medvirkende årsak til at folk ryddet gårder på nytt. Furuskogene i Indre Offerdalen går for å være blant de beste i Indre Sogn. Første kjente sag i dalen var i drift i 1620. Fra dette nye landnåmet fikk bøndene utkomme av skogen slik at det på mange måter kompenserte for de få og små jordbruksområdene.

Gården Indre Offerdal. Bilde: Odel.

Siden det var begrenset med jord, men rikelig med tømmer og vannkraft ble skogen og elven i større grad her utnyttet enn i andre bygder. Langs vassdragene hadde gårdene kvernhus, men en gård utvidet driften betydelig. Rundt gården Indre Offerdal vokste det frem mølle og sag som ga grunnlag for en liten industri. Gården var opprinnelig en husmannsplass, men i 1791 ble stedet med tilhørende skog kjøpt av husmannen som utviklet stedet. Kornet ble fraktet inn fra hele Indre Sogn. Det ble malt og melet ble skipet ut. Tømmer ble hogget oppe i dalen og fløtet ned til saga. Det ble også fløtet tømmer over Sognefjorden fra andre bygder. Trelast som ikke ble solgt i området ble fraktet til Bergen. Foruten plank ble det også solgt masteemner. Gården Mastrehaugen fikk sitt navn fra mastene som ble hentet herfra. Foruten trelast var det også utførsel av frukt og bær, særlig fra gården Indre Offerdal. Fra midten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig var Indre Offerdalen en viktig bygd i området.

Møllen på gården Indre Offerdal er plassert ved oset av Kleivafossen slik at det var kort avstand til lossing og maling. Bilde: Odel.

Under og etter andre verdenskrig gjennomgikk samfunnet store endringer. Korndyrking og seterdrift opphørte. Møllen ble stengt i 1940 på grunn av kornrasjonering, og har siden vært satt ut av drift. Fremvekst av større industri utkonkurrerte sagbruket og generelt lavere fortjeneste på jordbruk har medført fraflytting fra bygda.

Indre Offerdal byr foruten en spesiell historie også på en særegen arkitektur og tekniske løsninger. Sjøbuen til venstre i bildet er et slikt tilfelle, fotografert fra øst. Bygningens fire sider er tildels fullstendig ulike. Bilde: Odel.

Sjøbuen sett fra vest og syd. Bilde: Odel.

Bygden kan fortone seg som avsidesliggende i dag, men Sognefjorden var i forhistorisk og i historisk tid opp til 1900-tallet hovedferdselsåren mellom Vestlandet og Østlandet. Imidlertid lå Indre og Ytre Offerdalen lite sentralt til i denne sammenhengen, men bygda tok del i den. Sognefjorden bød også her på ferdsel og handelsforbindelser, og spilte en viktig rolle for bygdefolkets mobilitet og økonomi.

Indre Offerdal representerer i dag på mange måter overgangsfasen mellom det tradisjonelle jordbruks- og håndverkssamfunnet og industrisamfunnet.

Både sjøbu og saghus står i fjæra. Fundamentet til bygningene består av laftet malmfuru. Bilde: Odel.

Sognefjorden sett fra Indre Offerdal. Bilde: Odel.

Indre Offerdals plassering i Sognefjorden. Bilde: NASA.